I rommet

Værmeldinga + Sløyfa

Prosjekttype:
*
Gruppeprosjekt over fire uker. Utført ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo,
i tett samarbeid med barnevernet i Bærum kommune. Valgfag i psykologi og intervjuteknikk.

Mål:
Skape et kommunikasjonsverktøy for barnevernet
som fremmer mer refleksive samtaler internt i organisasjonen.

🗝️ Nøkkelutfordringer:
*Hvordan kondensere den komplekse dataen barnevernet allerede har,
slik at det blir lettere for alle ansatte å forstå.
*Hvordan unngå å legge for mange føringer for hvordan samtalen skal ta form.
*Hvordan legge til rette for psykologisk trygghet,
slik at alle ansatte blir komfortabel med å delta aktivt under møtene.

💡Hva jeg lærte:
*Intervjuteknikk: Hvordan stille spørsmål som unngår bias og sikrer objektive svar.
*Åpne spørsmål: Hvordan stille åpne spørsmål, men likevel anskaffe relevant data.
*Fasiliterer workshops: Bygge psykologisk trygghet i grupper.
*Iterativ testing: Viktigheten av kontinuerlig brukertesting og iterasjon.
*Presentasjon for kunder: Kommunisere idéer og resultater gjennom hele designprosessen.

Vår løsning:

Gjennom grundige intervjuprosesser og nøye iterasjon har vi utviklet et todelt konsept vi har valgt å kalle I Rommet.
I Rommet består av to timeglass kalt Værmeldinga og Sløyfa.

Disse to delene har som mål om å skape en dynamisk og strukturert opplevelse som oppmuntrer til aktiv deltakelse og refleksjon!

Se videoen for å lære mer om I rommet

Eller scroll videre for å lese mer om Værmeldinga og Sløyfa

Del 1:

Værmeldinga


Vær-metaforer
for følelser
på hver ende
av timeglasset

Fungerer som en 2 min. følelsesmessig
check-in i starten av møtet

“Værmeldinga” går på rundgang
og alle får like mye taletid

Det er lov å stille spørsmål
til taleren - men ikke flytte fokus fra taleren

Værmeldinga er…

Følelsesmessig:
Værmeldinga fokuserer på å skape en psykologisk trygghet mellom deltakerne i møtet,
og gir dem muligheten til å uttrykke og dele både sine følelser og forventninger.

Introspektiv:
Verktøyet oppfordrer til refleksjon og introspeksjon blant deltakerne,
og hjelper dem med å bli mer bevisste på sin egen mentale tilstand.

Lett tilgjengelig:
Værmeldinga er utformet for å være tilgjengelig og enkel å bruke for alle deltakere,
uavhengig av teknisk kompetanse eller erfaring.

Sensitiv:
Designet tar hensyn til sensitiviteten rundt emosjonelle temaer,
og skaper en trygg og støttende atmosfære for deltakerne.

Knyttende:
Verktøyet hjelper med å bygge en følelse av fellesskap og samhørighet blant deltakerne,
og skaper en positiv og inkluderende møteopplevelse.

Del 2:

Sløyfa

Fokuspolletten
kan byttes ut

Refleksjonsenden forblir den samme

Samtaleverktøyet brukes
underveis i møtet

Først bestemmes det et tema
for hva samtalen skal handle om

Fokus velges i form av en pollett - samtalen fortsetter til tiden renner ut

Sløyfa snus og gruppa reflekter
over samtalen de nettopp hadde

Sløyfa er…

Intuitiv:
Sløyfa er utformet for å være enkel og lett å forstå,
slik at brukere umiddelbart kan ta i bruk verktøyet uten behov for omfattende opplæring.

Konsis:
Ved å strømlinjeforme samtalen, bidrar Sløyfa til å sikre at diskusjonene er fokuserte og effektive,
uten å miste i dybde eller substans.

Balansert:
De to sidene sørger for like mye tid for refleksjon rundt samtalen, som samtalen i seg selv,
noe som inviterer til gode refleksive samtaler.

Kortfattet:
Selv med kompleks data, gjør Sløyfa det enkelt for deltakerne å absorbere og forstå informasjonen.

Visuelt tiltalende:
Sløyfa har et estetisk tiltalende design som tiltrekker seg brukernes oppmerksomhet og skaper en positiv opplevelse.


Intervju

I løpet av den første uken diskuterte vi hvordan en god samtale ser ut,
og ut i fra det satte vi opp en grundig intervjuguide.

Intervjuobjektene var ansatte i barnevernet, og intervjuene ble gjennomført for å skaffe innsikt i hva deres behov rundt kommunikasjon er,
og hvilke kommunikasjonsutfordringer de møter på i hverdagen.



Analyse
Dataen fra intervjuene ble analysert og diskutert for å identifisere mønstre i deres kommunikasjonsbehov,
og vi fikk innsikt i en modell de allerede brukte fra før, når de skulle ha refleksive samtaler.

Basert på disse innsiktene, gikk vi over til konseptualisering og idegenerering,
der vi brukte teknikker som brainstorming og skisseprosesser for å utforske mulige løsninger.




Presentere prototype
Deretter gikk vi videre til prototyping, der vi i løpet av en dager skapte to interaktive modeller som lot oss teste funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vi presenterte deretter prototypene til de ansatte vi tidligere hadde intervjuet, og fikk tilbakemelding.
Av tilbakemeldingen var det spesielt to forbedringspotensialer vi bet oss merke i.



Iterere
Prototypene ble iterert basert på tilbakemeldinger fra presentasjonen.
Dette gjorde det mulig å finjustere designet og sørge for at det møter de reelle behovene til brukerne.

Gjennom hele prosessen var det avgjørende for oss å opprettholde et sterkt fokus på brukerens perspektiv
og sikre at tjenesten oppfyller deres mål og forventninger.



Ferdig produkt
Målet med verktøyet vi har laget er å skape dialog som åpner opp for nye og uventede perspektiver.

Vi tror at “I Rommet” gjør samtalen mer kreativ, fordi rammene som er satt gjør at alle som deltar i samtalen må tenke seg mer om
og formulere seg på en annen måte enn de ellers ville gjort.

Metode

Avslutningsvis vil jeg takke skolen AHO, vår lærer Andreas og barnevernet i Bærum kommune
for muligheten til å jobbe med denne casestudien.

Gjennom dette prosjektet har jeg fått en mye dypere forståelse for psykologi og intervjuprosesser.
Det har gitt meg et solid grunnlag innenfor brukersentrertdesign, som jeg kommer til å ta med meg videre i studiene.

Jeg er veldig stolt over det gruppen min har oppnådd og ser tilbake på tiden sammen som et kroneksempel på
hvordan man kan bygge psykologisk trygghet i en gruppe og hvor givende det kan være å jobbe i team.
Tusen takk Helene, Isak, Dina, og Milla.